Å fornye og bevare

Andreas virker å være en hendig mann med evne til å finne lure, morsomme og fine løsninger. Marit fremstår som kreativ og med bein i nesa. Det har gått med mange arbeidstimer for ekteparet og de er skjønt enige om at de ikke ante hva de kastet seg ut i på 70-tallet, da de kjøpte et eldgammelt tømmerhus. 

De har skiftet ut alt det elektriske. Andreas og en kamerat hevet deler av taket. Panelet innvendig er fornyet og malt. Dessuten måtte grunnmuren rives, hjørne for hjørne, og bygges solid opp igjen da bekken som rant gjennom kjelleren truet den på livet.  

– Det har vært en prøvelse. Marit sier det heldigvis med munterhet.  

Andreas sier at de er ferdige med å jobbe på huset på egenhånd. Selv om det har vært stas og de er godt fornøyde med egen innsats, er han glad for bestemmelsen om å sette bort håndverker-arbeid til profesjonelle.  

– I tillegg til jobben med både altanen og kjøkkenet nå nylig, var Uls Bygg AS her også for noen år siden. Da skiftet de vinduer i stua og isolerte en vegg. Vi var fornøyde da, for 7-8 år siden, og leide dem siden inn igjen til å etterisolere og skifte kledning på hele huset.  

Fornøyde med håndverkerne 

Ekteparet er rause med rosen. Marit gir uttrykk for at hun har stor tillit til byggefirmaet. 

– De er ærlige og holder avtaler  

– Ja, også er Olav flink til å lytte. Han er liksom ikke en «suveren fagmann» som kommer hit og skal fikse opp i det vi har gjort selv.  

Andreas har satt pris på måten Olav har kommunisert med dem. Han har i følge begge kommet med gode innspill og forslag. Marit nevner Uls Bygg AS sitt slogan«med lidenskap for faget». 

Det stemmer godt, synes jeg! Olav viser stor interesse. Og arbeiderne hans også. De er veldig dyktige.  

Gammelt og nytt 

Tømmerhuset har den samme størrelsen og fasongen som det opprinnelig hadde. Andreas og Marit er begge opptatte av å bevare. Mye av inventaret er arvegods fra begge sider av familien. Gammelt og nytt i harmonisk miks gir stua et varmt hyttepreg. Moderne interiør og løsninger står ikke nødvendigvis i kontrast.  

Det splitter nye kjøkkenet er stilmessig i tråd med annet møblement. Hva gjelder planløsningen har de gjort om på det aller meste. Begge bruker armer og bein til å illustrere hvor trappa stod, hvordan rommene var inndelt og hvor det før manglet vinduer.  

Andreas går med middels høye kneløft opp den imaginære trappa og peker på rommet under føttene sine, som for mange år siden var utnyttet til spiskammers. Det er her frokostbordet nå er plassert. Marit understreker hvor fornøyd hun er med at det ble satt inn både vindu og altandør i denne veggen. Her var så mye mørkere og trangere før. Altanen er på størrelse med hele kjøkken-rommet. Marit er entusiastisk angående solstrålene som slippes inn og treffer spisekroken hver morgen. Hun drikker gjerne kaffen sin ute på altanen året rundt. 

Historien om tømmerhuset 

Eneboligen fungerte en gang som stabbur og stod plassert i Mauseidvågen. I 1900 ble det gitt i bryllupsgave til ekteparet Kårstad. Det ble flyttet og satt opp som et av de første husene i et område like ved «Nyveien». Her har det stått siden. Laura Kårstad, ei enslig dame som bodde i tømmerhuset til sine siste dager, kan synes å være datter av ekteparet som mottok huset i gave.  

Da Marit og Andreas kjøpte det, i 1977, hadde Laura gått bort. En bærer av Kårstad-navnet oppsøkte dem og overleverte sine avdøde slektningers historie. De nye huseierne har gjennom mer enn 40 år skapt egne minner og fått stor kjærlighet for det sjarmerende hjemmet. Skjevheter og knirkelyder er en del av boligens sjel.  

Vi vil bo her så lenge vi kan, sier Marit.  

_Kjøkken_og_krok_Fotor
_Kjøkken_benk_Fotor
Lampe_Fotor